Praktiske ting etter et dødsfall: Hva gjør man når én som står deg nær dør?

Annet
En gammel stue med en skinnsofa med broderte puter og en vegg med grønt tapet og mange gamle ting som henger på den, og skal illustrere et bo etter et dødsfall.

Hva gjør man som pårørende når én nær deg dør? Få en konkret oversikt over praktiske ting som bør gjøres og når.

Å miste noen som står deg nær er en av livets største prøvelser. I tillegg til sorgen må pårørende takle en rekke praktiske oppgaver og avgjørelser.

Dette blogginnlegget gir en konkret oversikt over hva du bør gjøre og når, for å lette byrden i en vanskelig tid.

 

Umiddelbare handlinger etter et dødsfall

De første timene og dagene etter et dødsfall er preget av sjokk og sorg. Likevel er det noen umiddelbare handlinger som må tas i løpet av disse timene og dagene.

Her får du oversikt over de første skrittene, inkludert å kontakte nødvendige parter og innhente dødsattest.

 

1. Ta kontakt med nærmeste helsepersonell eller lege for å bekrefte dødsfallet

Skjer dødsfallet i hjemmet, bør du kontakte legevakten, informerer Jolstad begravelsesbyrå. Det er legen som melder dødsfallet til Folkeregisteret. Om dødsfallet skjer på et sykehjem eller sykehus, er det personalet her som sørger for at legen får beskjeden og at meldingen blir sendt inn til myndighetene.

 

2. Ring et begravelsesbyrå for å varsle om situasjonen og starte prosessen.

På sykehuset har de en rutine om å frakte den avdøde til det rette sted, men ved dødsfall i hjemmet kan du kontakte et begravelsesbyrå. Byrået henter den døde etter legen har vært der, og bringer dem til rett sted etter avtale med de etterlatte.

Om det er du som skal velge begravelsesbyrået, her er hva du bør tenke på før du tar valget:

  • Sammenlign lokale begravelsesbyråer basert på lokasjon, omdømme, tjenester, og kostnader.
  • Velg en som passer dine behov og budsjett.

 

3. Innhente dødsattest

Få en dødsattest fra legen eller sykehuset. Dette dokumentet er nødvendig for senere formaliteter.

 

4. Kontakt nødvendige parter som etterlates

Det er viktig du gi beskjed til nærmeste familie, slekt, venner og andre etterlatte av den avdøde.

 

5. Ta første steg i planleggingen av begravelsen eller bisettelsen

En begravelse skjer ofte én til to uker etter dødsfallet. Det er pårørende som velger hvor seremonien skal finne sted, og hvordan den skal gjennomføres.

Det er vanlig å avtale et tidspunkt for en planleggingssamtale angående begravelsen med begravelsesbyrået, tidlig etter dødsfallet.

Tenk over og bestem om det blir en begravelse eller bisettelse. Forskjellen mellom disser er at i en begravelse ender det med at kirsten blir senket i graven, under en bisettelse blir kisten kjørt bort til krematoriet.

Diskuter ønsker og tradisjoner med familien. Det kan også være lurt å velge en dato for seremonien sammen med de nærmeste.

Noen ganger har avdøde selv uttrykt spesielle ønsker enten muntlig eller skriftlig. Begravelsen skal skje med respekt for avdødes religion og livssyn, og gjerne ønsker.

En gammel bolig med gamle ting i som skal illustrere et dødsbo.

Administrering og økonomiske anliggender

Økonomiske anliggender kan være kompliserte og tidkrevende. Dette avsnittet gir veiledning om hvordan du kan håndtere bankkontoer, forsikringer, gjeld, og andre økonomiske aspekter etter et dødsfall. Vi gir også råd rundt det å søke profesjonell hjelp.

 

Håndtere bankkontoer

  • Kontakt banken for å låse avdødes kontoer og hindre uautorisert tilgang.
  • Husk å ha med alt du trenger så du kan identifiser og sikre verdipapirer, passord, og annen relevant informasjon.

 

Forsikringer og gjeld

  • Informer forsikringsselskaper om dødsfallet og start prosessen for å kreve forsikringsytelser.
  • Identifiser alle utestående gjeld og kontakt långivere for å gi beskjed.
  • Vanligvis vil utstående regninger tilhøre den avdøde eller bli en del av booppgjøret. Det kan likevel være lurt å få oversikt og kontakte alle kreditorer.

 

Få profesjonell hjelp

  • Ta kontakt med en økonomisk rådgiver eller arveplanlegger for hjelp med komplekse økonomiske aspekter
  • Be om juridisk bistand ved behov, spesielt når det gjelder testamente eller booppgjør

 

Kontakt posten og andre som trenger å vite at personen har gått bort

  • Gi beskjed til posten at personen ikke lenger er med oss
  • Få oversikt over alle abonnementer og avslutt alle medlemskap
  • Gi beskjed til andre nødvendige instanser om at personen har gått bort
  • Har personen et minilager hos oss ta kontakt med kundeservice ved å ringe eller sende inn kontaktform
  • Gå over avdødes digitale profiler som skyløsninger, sosiale medier, mail og digipos

 

Ordne begravelse eller bisettelse

Ettersom gravleggingen ofte finner sted i løpet av de to første ukene etter dødsfallet, kan det fort føles overveldende å begynne å planlegge.

Å planlegge en begravelse eller bisettelse kan være en følelsesmessig og logistisk utfordring. Vi gir deg en oversikt over hvordan du kan håndtere planleggingen.

 

Velge kiste eller urne

  • Ville personen bli begravd eller kremert? Basert på ønsket til den avdøde må du velge kiste eller urne.
  • Selv om man velger kremasjon, er det vanlig å bruke en kiste under selve seremonien eller visningen før kremasjonen.
  • Utforsk kistevalg basert på personens ønsker eller religiøse overbevisninger
  • Forstå alternativene for urner, om du velger kremasjon

 

Seremoniopplegg

  • Gå igjennom ønsker til den avdøde og planlegg sammen med den nærmeste familien eller venner
  • Planlegg seremonidetaljer, inkludert musikk, taler, og eventuelle religiøse ritualer.
  • Koordiner med prest eller seremonileder.
  • Avtal med begravelsesbyrået da de ofte bistår med ulike ting, for eksempel valg av kiste og urne, og transport av kisten til seremonistedet og til gravlunden eller krematoriet
En advokat på sin data med en ordstyrerklubbe ved siden av, som skal illustrere rettshjelp etter et dødsfall

Rettshåndtering og arv

Den juridiske siden av et dødsfall krever spesiell oppmerksomhet. Her får du en oversikt over hva du må gjøre når det gjelder testamente, booppgjør, arveavgift, og andre rettshåndteringsaspekter. Vær forberedt på å samarbeide med advokater og rettshjelp.

 

Testament og arveoppgjør

Arveloven i Norge er slik at det enten finnes et testamente som beskriver hvem som arver hva, ellers så er det som regel arvingen eller arvingene som avgjør hvordan arven fordeles mellom dem.

Om et testamente ikke er involvert, må man ta stilling til hvilken skifteform som skal brukes. Skifteform handler om oppgjør og fordeling av dødsboet.

Ifølge Norges domstoler, velger du skifteform etter tingretten har kontaktet deg, etter å ha blitt informert om dødsfallet fra Skatteetaten. Tingretten kontakter alle arvingene.

Vanligvis velger de som arver privat skifte. Dette krever at minst én arving som er i myndig alder, tar fullt ansvar for gjelden til avdøde.

Hvis arvingene ikke kommer til enighet, eller det er uklarheter i forhold til fordelingen av arven, kan det være nødvendig med offentlig skifte. I offentlig skifte involveres en skifterett. Retten tar deretter over ansvaret for å forvalte og fordele arven.

Du bør ha oversikt over gjeld og formuen til avdøde før du bestemmer deg hvordan du ønsker at boet skal skiftes. Du kan nemlig velge å ikke overta. Dette er ofte gjeldene om avdøde hadde mer gjeld enn formue, da du også vil overta forpliktelsene sammen med boet.

Norske domstoler gir en god og enkel oversikt over alt du bør gjøre før du velger skifteform.

 

Overordnet oversikt over hva som må gjøres rettslig

  • Gå igjennom testamentet
  • Er det ikke et testamente, ta stilling til hvilken skifteform som skal tas i bruk, spesielt om det er flere arvinger
  • Ta kontakt med en advokat for å starte booppgjøret
  • Registrer dødsfallet hos tingretten
  • Avhengig av skifteform må de etterlatte gå igjennom arven og fordele den dem imellom

 

Arveavgift og andre formaliteter

  • Informer skattemyndighetene om dødsfallet for å håndtere arveavgift eller andre skattemessige forpliktelser.
  • Søk profesjonell rådgivning for å sikre riktig gjennomføring av juridiske forpliktelser.

 

Samarbeid med advokater

  • Familien kan velge å ha sin egen advokat eller samarbeide med advokaten som jobber med avdødes vilje.
  • Advokater vil hjelpe med rettshåndtering og sikre at lovpålagte prosesser følges.

 

To pårørende som trøster hverandre etter et dødsfall

Søk støtte som pårørende

Sorgen kan være overveldende, og støtte er avgjørende. Les om hvordan man håndterer sorg, søker støtte fra venner og andre familiemedlemmer, i tillegg til informasjon om når man bør søke profesjonelle rådgivningstjenester.

Husk å ta vare på deg selv mens du tar vare på andre.

 

Håndtering av sorg

  • Tillat følelser og sorgprosessen å utvikle seg naturlig.
  • Utforsk lokale støttegrupper eller profesjonelle tjenester for sorgbearbeiding.

 

Støtte fra familiemedlemmer og venner

  • Del praktiske oppgaver for å lette byrden på hverandre.
  • Oppmuntre åpen kommunikasjon og følelsesmessig støtte innad i familien.
  •  Søk trøst hos nære venner.

 

Få profesjonell hjelp til sorgen

Blir sorgen for tung? Utforsk online eller lokale rådgivningstjenester som tilbyr støtte og veiledning for dem som sørger. Disse tjenestene gir en tilgjengelig plattform for å dele følelser og håndtere sorg.

 

OK, oppsummering

Å håndtere praktiske ting etter et dødsfall er en utfordrende oppgave, men med riktig veiledning kan du lettere håndtere byrden.

Dette blogginnlegget har gitt en oversikt over de viktigste skrittene som må tas for å lette veien gjennom en vanskelig tid.

Målet er å gi praktisk informasjon og støtte til deg som står i den vanskelige perioden etter å ha mistet noen som står deg nær. Tilpass stegene etter din situasjon.

Dette er en generell veiledning, og spesifikke detaljer kan variere. Du bør alltid søke støtte og veiledning fra profesjonelle om det er noe som er uklart, spesielt om det er juridisk eller psykisk aspekter.

Vi forstår at det er tungt etter et dødsfall, men vi håper i det minste at gjøremålene blir mer oversiktlig med dette innlegget.