Helsen vår liker at det er ryddig: Her er hvorfor

Et ryddig hjem som er bra for helsen med rene overflater i en stue med sofa, tv-benk, bord med frisk blomst og stort lys vindu med blå gardiner.

Mange forskere har funnet ut at det å holde det ryddig og organisert rundt oss har store helsefordeler. Her er grunnene til hvorfor rot påvirker hjernen og helsen vår.

Når du er så stresset at du ikke kan tenke klart, ta en rask titt rundt. Ser du mye rot?

Ta det som et tegn.

Dette sier lege og forfatter Roberta Lee.

Uansett hvor du er, enten det er hjemme eller ved arbeidsbenken, påvirker rot, uorganiserte eiendeler og mange gjenstander hjernen din negativt.

Prøv derfor å finne ting som du kan kvitte deg med. Rydd og organisér deretter alt som er rundt deg, i de områdene du ferdes til vanlig.

Når alt er ryddig og i system, sjekk inn.

Hvordan føler du deg?

Legg merke til hvordan den nye atmosfæren påvirker deg over en litt lenger periode.

Føles ting lettere?

Rydding har blitt en del av helsefokuset

Et rotete miljø betyr et rotete sinn, ifølge Ramani Durvasula, PhD, Sharecare-ekspert og professor i psykologi ved California State University, Los Angeles.

«Mye rot kan få oss til å føle oss innsnevret, uorganiserte og bidra til en følelse av stress», sier Durvasula til Sharecare i en artikkel om «5 overraskende måter du stresser deg selv på».

Ifølge professoren er én av de enkleste måtene å ta kontroll på, å sette av tid til å organisere og gjøre en grundig opprydning og rengjøring. Dette inkluderer å kvitte seg med ting du ikke lenger bruker eller trenger. Du vil også oppleve tenke klarere på jobben ved å rydde hjemmekontoret og arbeidsplassen.

Også forfatteren og legen Roberta Lee, er enig med Durvasula. Lee har skrevet boken «The SuperStress Solution», en bok som tar for seg hvordan du kan håndtere og redusere stress en gang for alle.

I boken beskriver Lee at et uorganisert og rotete hjem er ikke bare et symptom på stress, men også en kilde til stress. Derfor vil rydding øke roen.

Det er ikke bare psykologer, forfattere, professorer og leger som har kommet til konklusjonen om at rydding hjelper helsen vår. Også flere mentale helseapper anbefaler å starte reisen mot bedre mental og fysisk helse med å rydde. Å gå gjennom hjemmet og der du ellers ferdes, har for mange blitt det første steget mot en bedre hverdag og i det lange løp: et bedre liv.

«Better Me» er én av disse appene. I deres mental helse-versjon anbefaler de flere oppgaver som du kan velge for å kickstarte din tokt mot bedre mental helse, blant de første forslagene er rydding.

«Et mer ordnet rom kan føre til en mer avslappet sinnstilstand. Gå gjennom hjemmet ditt og finn 30 ting du trenger å kvitte deg med. Dette kan være regninger, papirer, gamle klær, ting du ikke bruker lenger, søppel og andre ting du trenger å kaste. Dette vil hjelpe deg med å føle deg roligere, lykkeligere og mer i kontroll», skriver appen som en forklaring på oppgaven.

Rydding og organisering og dens påvirkning på hjernen og mennesket har også blitt et stort tema innen forskning.

Hva de aller fleste forskere har funnet, er at for mange ting, uorganiserte eiendeler og rot påvirker oss negativt

Men hvorfor er det sånn?

En mann som ligger utslitt på sofaen, mens et barn rydder og støvsuger hjemmet.

Derfor påvirker rot hjernen din

Det er en naturlig årsak til hvorfor ryddige omgivelser påvirker oss såpass mye som de gjør, og det har å gjøre med hvordan hjernen vår er skapt.

Når hjernen vår reagerer negativt, påvirker det både vår fysiske og mentale helse, noe som igjen har konsekvenser for vår generelle helse.

For å forstå hvordan rot og ryddighet faktisk påvirker oss, er det viktig å se på de ulike mekanismene som skjer både fysisk og emosjonelt.

De fysiologiske faktorene bak hvorfor hjernen foretrekker det ryddig

En jente som rydder og sorterer i sine ting.

Rot representerer mer enn bare en ulempe. Det har en så stor fysisk påvirkning på oss at bare synet av rot kan få stresshormonet kortisol i kroppen vår til å stige.

Et kronisk kaotisk hjemmemiljø kan derfor forårsake at vi konstant har et forhøyet kortisolnivå i kroppen, noe som igjen kan føre til at vi alltid er litt i overlevelsesmodus.

En del av vår overlevelsesmekanisme er «kamp-eller-flukt-responsen». Under kamp eller flukt utløses ikke kun kortisol, men også adrenalin, slik at kroppen blir aktivert og vi er klare for å enten å flykte eller kjempe.

I løpet av årene har man oppdaget flere elementer til denne responsen. Det er for eksempel også naturlig å fryse, hvor hjernen og kroppen ikke kan reagere og går i fullstendig lås. I den senere tid har det også vært snakk om «Fawn-responsen», på norsk kalt medavhengighet. Denne responsen innebærer at man avviser seg selv og sine egne behov ved å gjøre seg underdanig til en person eller den faktoren som utløste triggeren.

Disse responsene oppstår når hjernen og kroppen registrerer en potensiell fare, for eksempel et angrep eller en trussel mot deg og ditt liv.

Vi er skapt for å reagere på denne måten for å overleve. Det har vært essensielt for menneskets overlevelse, ettersom våre forfedre i gamle dager kunne støte på plutselige farer som sabeltigre eller andre trusler mot livet.

Men vi er ikke skapt for å være konstant i dette moduset. Så det er et problem når hjernen i dag ikke klarer å skille mellom en sabeltiger og en travel hverdag. Ikke bare er det utmattende å være på høy beredskap over lengre tid, det er også fysisk krevende og har store konsekvenser for kroppen vår.

Dette inkluderer høyt blodtrykk, migrene, hodepine, og mange andre lidelser. Denne reaksjonen kan også utløse fysiske og psykiske endringer som påvirker hvordan vi bekjemper infeksjoner og fordøyer mat, samtidig som det setter oss i større fare for type 2 diabetes og hjertesykdom.

Dette er altså ikke en tilstand som gjør livet eller hverdagen vår bedre, og det er ikke sunt for kroppen vår å leve slik i lenger tid.

Hvordan hjernen er skapt til å like å ha det ryddig

En ryddig ettromsleilighet med sofa, spisebord, tv-benk og kjøkken som har rene overflater og friske blomster.

Hvorfor det å bare se på rot setter i gang denne overlevelsesresponsen, skyldes at rot oversvømmer vårt sinn med unødvendig stimuli og får kroppens sanser til å jobbe overtid.

Hjernen vår er koblet slik sammen at den kun kan holde styr på noen få detaljer om gangen i en kort periode, så den kan bli fort overbelastet og overveldet når det skjer for mye rundt oss i våre omgivelser.

Rotet vil derfor bli en overbelastning for hjernen, da omgivelsene vil kjempe om din oppmerksomhet når du egentlig prøver å fokusere på noe annet.

Når alt er i orden, sparer du ikke bare kroppen din for økt kortisol og adrenalin, du sparer også hjernen for å bruke tid og ekstra tankekraft. Dette er noe hjernen higer etter.

I tillegg foretrekker hjernen orden fremfor kaos, og konstant visuell uorden tærer på dens kapasitet og våre kognitive ressurser, derfor blir det vanskelig å gjenvinne fokus.

Dette resulterer i at hjernen går i multitasking-modus uansett om du prøver å multitaske eller ikke. Forskning har bevist at hjernen verken er skapt for eller klarer å gjøre flere oppgaver samtidig.

Det er vitenskapelig bevist at multitasking er det motsatte av å fokusere, da hjernen kun klarer å fokusere på én oppgave av gangen. Dette betyr ikke at hjernen ikke kan håndtere flere oppgaver på listen samtidig, det bare krever at du dedikerer din fulle oppmerksom til én oppgave om gangen.

For eksempel viste forskning gjennomført ved Princeton Universitet og MIT at bare ved å ha to oppgaver du prøver å gjøre ferdig samtidig, taper du 20% av tiden og effektiviteten som du hadde hatt om du bare hadde fokusert på én oppgave. Hopper du mellom fem oppgaver samtidig, resulterte det i 75% tap av tid.

Hvorfor rot gjør at hjernen går i multitasking-modus er på grunn av antallet forskjellige objekter i omgivelsene som hjernen registrerer. Hjernen vil automatisk hoppe fra gjenstand til gjenstand uten å ha et start- eller slutt-punkt.

Hjernen har altså allerede her begynt å multitaske mellom rotet, da den ser hver eiendel som én oppgave å utføre eller håndtere. Når du samtidig prøver fokusere på noe helt annet, blir det for mye for hjernen å håndtere og prosessere.

Se for deg at hjernen er som en datamaskin eller en mobil, forestill deg at du har flere faner og apper oppe samtidig, alle som krever like mye strøm, kapasitet og data. Liksom at datamaskinen kan overopphetes og slå seg av, gjør hjernen det samme.

Konsekvensene ifølge forskninger er at hjernen vil gå i overload, og du vil bli tappet for energi og oppleve stress. Spesielt evnen til å fokusere blir påvirket når ting er uorden.

Dette skjer med alle mennesker på mindre og større merkbare måter basert på individet, men spesielt personer med en ADHD-diagnose og personer med tendenser til perfeksjonisme vil oppleve rotet som spesielt utfordrende, og i større grad bli stresset og få angst av situasjonen.

Forskning viser også at et uryddig hjem kan gi dårligere hukommelse, spesielt «arbeidsminnet» blir påvirket. Det er kanskje ikke så rart når det er så mange reaksjoner som skjer samtidig.

Rot skaper usunne vaner og øker risikoen for sykdommer

Men det er ikke kun fokus, oppmerksomhet, energi og stressnivå som blir påvirket.

Annen forskning har også vist at rot trigger og utløser usunne strategier for å både mestre og unngå ubehaget rotet skaper i oss, både bevisst og ubevisst.

Derfor gjør et uorganisert hjem oss mer tilbøyelig til blant annet småspising og å velge usunn mat. Rot skaper eller forsterker en følelse av kaos og det å «være-ute-av-kontroll», noe som igjen gjør at folk utvikler usunne vaner og strategier for å håndtere disse følelsene.

I tillegg kan uryddige omgivelser skape dårligere helse gjennom sykdom og allergier. Rot gjør det nemlig lettere for bakterier, virus og allergier å spre seg. Det er en grunn til pyntegjenstander blir assosiert med å være støvsamlere. Det å ha mange ting gjør det vanskeligere å holde rommet ordentlig rent, hygienisk og støvfritt.

Det er altså mange grunner til at rot påvirker vår hjerne og vår fysiske helse negativt.

La oss nå se på hva rot gjør med å vår mentale tilstand.

En jente som rydder sitt soverom ved å ta av sengetøyet.

De psykologiske faktorene bak hvorfor hjernen vår foretrekker ryddighet

Det er ingen hemmelighet at følelsene kan bli nokså sterke når man ikke finner lommeboken eller nøklene rett før man skal ut døren, eller når det er som om rotet har tatt over hjemmet og leker gjemsel med alle tingene dine.

Eller som Veien til bedre helse beskriver det:

«Hvor mange ganger har du kastet bort tid på å prøve og finne noe du trodde var på ett sted, og det ikke var det? Hva var følelsen? Frustrasjon, sinne, angst?»

Helsen vår, spesielt vår psykiske helse, påvirkes av miljøet og forholdene som omgir oss, påpeker Veien til bedre helse. Derfor er det ikke så rart at rotete steder skaper en følelse av kaos og ubehag.

Forskning viser at våre fysiske omgivelser i stor grad påvirker oss kognitivt, så vel som følelses- og adferdsmessig. Et rotete miljø øker negative følelser som forvirring, irritabilitet, frustrasjon, angst og depresjon, i motsetning til hva et ryddig hjem skaper, som er ro og glede.

I tillegg forverrer rot prokrastinering, og prokrastinering forverrer rot. Det kan etter hvert bli en nokså vond sirkel.

Dette igjen kan nemlig påvirke deg mentalt og fysisk, hindre produktivitet, øke stress- og angstnivåer, og senke humøret og velværet. Disse effektene kan videre redusere selvkontrollen og forverre prokrastinering både i og utenfor hjemmets oppgaver.

Rot påvirker derfor også din evne til å ta beslutninger.

Årsaken er at når flere ting konkurrerer om oppmerksomheten din, føles det vanskelig å konsentrere seg om det spesifikke problemet du trenger å løse, noe som fører til at det er vanskelig å ta en beslutning.

Rot kan skape isolasjon

Et ryddig hus, føles ofte mer velkomment og attraktivt enn et hjem som er i uorden.

Mange skammer seg over hvordan hjemmet deres ser ut, og ønsker derfor ikke å invitere folk hjem på grunn av rotet.

Fordi oppgaven med å rydde boligen føles såpass overveldende, og ikke minst energi- og tidskrevende, fører det ofte til at man dropper å sende ut invitasjonene, noe som går på bekostning av sosiallivet.

Dette kan føre til isolasjon, og en følelse av tristhet og ensomhet.

Rot fører til dårligere søvn

Et ryddig og organisert soverom i ensfarget blåfarge og med fredelig atmosfære.

I tillegg har man funnet en direkte sammenheng mellom søvnmangel og høye nivåer av rot i soverommet, ifølge forskning.

Årsaken er at soverommet bør betraktes som et komfortabelt og avslappende fristed hvor du kan restituere kroppen og lade batteriene dine.

Dette blir vanskelig å få til når det som skulle være et «fredelige miljø» er full av rot som skaper en følelse av kaos. Og en følelse av kaos fører sjeldent til ro eller fred.

I tillegg er det slik at hjernen din registrerer de uorganiserte områdene som en oppgave som mangler å bli utført. Dette skjer både på et bevisst og ubevisst nivå. Å føle vi bør ha rukket noe, gjøre noe eller mangler noe, fører også sjeldent til en følelse av ro og fred.

Jo lenger vi venter med å «fullføre» denne oppgaven, jo mer rot samler seg, og da kommer en annen følelse inn. Nemlig følelsen av skyld over å ikke ha klart å ta tak i dette.

Denne skyldfølelsen har en stressfremkallende og negativ effekt på deg, selv når du sover.

Formålet med søvn er nemlig å rense og forfriske sinnet og systemet vårt, i tillegg til å frigjøre spenninger og stress som har blitt skapt i løpet av dagen som har gått. Denne prosessen er mest effektiv jo færre stresskilder vi har i vårt liv, derfor er rot på soverommet en unødvendig og ekstra kilde som kunne ha vært eliminert.

Ved å fjerne rot, eller i det minste redusere det, i tillegg til å skape en harmonisk og fredelig atmosfære på soverommet, gir du hjernen din én mindre bekymring og færre inntrykk å håndtere i nattens mulm og mørke.

Det bør understrekes at et ryddig soverom ikke er en mirakelkur for søvnproblemer, men det kan definitivt hjelpe med å bidra til bedre søvn.

Et hjem i uorden gir oss et dårlig selvbilde

Mange av oss ser vårt hjem som en forlengelse av oss selv. Derfor er det ikke rart når et rotete hjem plutselig påvirker hvordan vi ser på oss selv og vår følelse av egenverdi.

Mange setter sin ære i å ha det ryddig, men de som er mest pirkete er også mest utsatt for stress, viser en studie.

Studien viser at det ikke kun er hjernens innflytelse som påvirker oss, men også idealet om hva som representerer et «riktig», «godt» og «vakkert» hjem.

Forskeren Delphine Deon mener at de fleste av oss, «forbrukerne», helt ukritisk, tar til oss idealet om at vi bør være ryddige for å være lykkelige og redusere stress. Hun mener dette blant annet er én av grunnene til at rot fører til et dårligere selvbilde og dermed påvirker oss mer negativt enn det trenger å gjøre.

Om det er hjernen eller idealet, eller muligens en kombinasjon av begge, viser en annen forskning at et hjemmemiljø med mye rot påvirker vår tilfredstillelse til livet, oss selv og ikke minst vår bosituasjon.

Noe forskerne merket seg er at den sterke effekten på vår tilfredsstillelse kommer av at vi definerer ordet «hjem» ikke bare som et sted å bo, men som en representasjon av livet og verden til oss som bor der. Et hjem er derfor et symbol og en større samling av opplevelser, betydninger, verdier, og hva man ønsker å formidle om seg selv og hvilken person man ønsker å være.

Hva er egentlig rot, og hvorfor roter vi?

Når vi nå har sett på hvor mye rot og ryddighet påvirker oss, hvorfor roter vi egentlig i det hele tatt?

Før vi går i dybden på dette, er det viktig å forstå hva rot faktisk er.

En dame som rydder og vasker en hvit benk.

Hva er rot?

Rot er mer enn en uorganisert samling av ting som av og til dukker opp i visse situasjoner.

Rot er i større grad en mer gjentakende uorden, hvor tingene du eier generelt ikke er organisert, eller det er et område som generelt flyter over av ting. Rot kan oppstå av fysiske ting, men det kan også i stor grad oppstå ved å ha uorden i den digitale sfæren.

Rot kan også oppfattes som en samling av gjenstander som blir oppbevart i hjemmet, som man ikke nødvendigvis bruker, men fortsatt beholder.

Kort oppsummert kan vi si at rot er å ha for mange eiendeler rundt seg, eller at man generelt har mangel på plass og organisering, slik at tingene rundt deg ikke oppleves på en ryddig måte.

Hvorfor er det vanskelig å rydde og holde ting organisert?

Det er flere grunner til hvorfor det er vanskelig å holde ting ryddig i en ellers travel hverdag.

Selv om vi trives med å ha det fint rundt oss, er det også flere teorier om hvorfor tingene fortsatt har en tendens til å ta over.

Ifølge blogger Mia Danielle har vi rot i hjemmet fordi vi har rot i oss selv.

Vi har rot av ulike grunner, skriver hun, og ramser opp noen av årsakene:

• Ukontrollerte impulser
• Emosjonell tilknytning
• Frykt for fremtiden
• Skyld og dårlig samvittighet
• Plikt

– På mange måter oppfatter vi våre eiendeler som en del av oss, altså som en utvidelser av oss selv, skriver Danielle på hennes blogg.

I hennes blogginnlegg «Massive psykologiske effekter av rot, ifølge vitenskap», refererer til forfatteren og Feng Shui-eksperten Tisha Morris.

Ifølge Morris sier den type rot du har, mye om hva som skjer innvendig i deg selv.

For eksempel:

  • Hvis rotet ditt består av andres ting som du tar vare for på vegne av andre, kan du ha problemer med grensesetting.
  • Hvis rotet ditt i stor grad består av minner fra fortiden din, kan du ha problemer med å gi slipp på fortiden og bevege deg fremover.
  • Hvis du stadig tar deg selv i å si uttrykket: «bedre å ha det og ikke trenge det, enn å trenge det og ikke ha det», eller du sier til selv: «Hva om jeg trenger dette en dag?», da er det et tegn på usikkerhet eller mistillit til fremtiden.
  • Hvis du har mange uferdige prosjekter, ubrukte kunstmaterialer eller en urørt gitar som står i hjørnet, kan dette enten representere perfeksjonistiske standarder eller en identitetsmismatch. Med identitetsmismatch mener hun at ideen om å tilbringe tid som en kunstner, er mer behagelig i teorien enn i virkeligheten.

En annen mulig grunn til at folk unngår ryddingen er fordi de føler seg overveldet, skriver Kristen Fuller, lege, forfatter og klinisk psykisk helseskribent.

Å gå igjennom boligen med hard hånd for å rydde og organisere, spesielt om du allerede har mange ting, er ofte en stor oppgave. Det tar på, både fysisk og mentalt. Det kan derfor føles lettere å bare la ting være som de er, for da slipper man å håndtere disse vanskelige følelsene.

Samtidig har tingene våre ofte en sentimental verdi som gjør det vanskelig å kvitte seg med dem.

Fuller er til viss grad enig med Morris om at folk beholder ting de ikke trenger lengre, fordi noe gjør at det er vanskelig å gi slipp.

Fuller kommer med disse eksemplene:

  • Folk beholder klær de ikke passer lenger, i håp om at de en dag vil ha gått ned i vekt, og at disse klærne vil passe igjen.
  • Folk holder seg til gamle brosjyrer eller ark, fordi det vekker minner de ønsker å holde på, eller kanskje de ikke er klar for å legge en drøm vekk.

Legen og skribenten understreker at det er viktig å huske på, og ikke minst minne seg selv på, at disse tingene i seg selv, spesielt om de er tilknyttet en drøm eller mål, ikke gjør at du er nærmere å oppnå det du vil, ved å beholde dem.

– Det er ikke gjenstandene i seg selv som gjør at du oppnår målet eller drømmen, understreker Fuller.

Hun påpeker at man ofte finner komfort i sine eiendeler. Hvis man ikke fant dette, ville det ikke vært så hardt å kvitte seg med tingene. De bringer nemlig med seg en form for trygghet og sikkerhet, som kan være vanskelig, og ikke minst vondt, å gi slipp på.

Det er også viktig å understreke at det heller ikke alltid er riktig å kaste alt som tar opp mye plass og som du ikke bruker i hverdagen, som for eksempel minner. Oppgaven blir heller å finne systemer som gjør at du kan kvitte deg med det som er unødvendig, og oppbevare det som er viktig for deg, på en oversiktlig måte.

En dame som slapper av i ryddige omgivelser på en sofa med et smil.

Rydd deg til et bedre liv

Som vi har lest, er det mange grunner til at rot påvirker oss negativt både fysisk og psykisk.

Derfor kan det oppleves som om dette er det mest opplagte spørsmålet å avslutte med:

«Kan du virkelig rydde deg til et bedre liv?»

Rydding i seg selv løser ikke alle problemene, men kan bidra til å håndtere hverdagen bedre, redusere stress og gjøre at du ikke har ekstra og unødvendige ting på tallerken.

Et ryddig hjem kan gi deg bedre helse og gjøre at du føler deg lettere til sinns. I tillegg til å gi deg bedre konsentrasjon, mer energi, en følelse av kontroll, og gjøre at du faktisk får ladet batteriene når du er hjemme.

Likevel er det viktig å huske på at selv om forskning viser at vi har det best når vi har det oversiktlig rundt oss, så har det også vist seg at det kan være negativt å ha for høye standarder.

Derfor er et annet viktig spørsmål: Vil streben etter idealhjemmet plage deg mer enn det rotet vil påvirke hjernen?

Vi lever i en tid hvor vi har stor tilgang til produkter, derfor er det ikke rart at vi i større grad blir eksponert for ting som hadde vært fint å ha og som vi får lyst på. Mange plattformer er tross alt skapt for å trigge våre kjøpsimpulser. Det gjør at det lettere for oss å ha for mange ting, og rot kan dermed fort oppstå i våre moderne hjem.

Så hva er løsningen?

De fleste av oss er nok enige om at et uorganisert hjem fører til bortkastet tid, frustrasjon og ubehag. Men det samme kan jakten etter et ryddig hjem gjøre.

Derfor er det viktig å sette den standarden som er riktig for deg, og ikke minst, gjør det mulig for deg å opprettholde.

Det første og viktigste steget er derfor å først og fremst definere hva et hjem er for deg, og hvordan et ryddig hjem ser ut i dine øyne. Er denne forestillingen oppnåelig basert på din hverdag, din livsstil, hva du har mulighet til, og basert på hva som er viktig for deg?

Redefiner ryddighet om nødvendig, og se om du sitter med noen vanlige, men skadelige misoppfatninger om rydding, slik at det ikke blir jakten på ryddighet som gjør deg ulykkelig, tapper deg for energi eller frarøver deg en god nattesøvn.

Du kan kun rydde deg til et bedre liv ved å skape et hjem du faktisk klarer å vedlikeholde, og som du fortsatt kan være fornøyd med.

En ting skal være sikkert, færre ting og å vite hvor ting skal være plassert, gjør det enklere å holde hjemmet oversiktlig og organisert.

Vil du beholde mye av det du eier, men har ikke plass, så finnes det alltid et minilager som står klart for å hjelpe deg på veien mot et ryddig liv.